0 0,00 NOK
0 0,00 NOK

Sommerfôring

Sommerens utfordringer kan være store når det gjelder foring av hestene våre. Noen hester settes på sommergress eller beite – fra april/mai måned og helt frem til september/ oktober. Noen bare om dagen, samtidig som de er i trening – noen hele døgnet.  Andre kommer ikke på utegang, men holdes i samme rutiner eller rytme året rundt. I denne artikkelen ser vi litt på hvordan vi fôrer dem som går ute hele eller deler av døgnet.  Gresset har i løpet av de siste 50 årene endret seg, og har ikke lengre det samme næringsinnholdet som den gang. Dette har både noe med gressarter og produksjonsmetodene å gjøre. De hestene som utelukkende går på gress, bør derfor som tillegg få en eller annen form for vitamin-/mineral tilskudd – fordi spesielt mineralene kan være vanskelig å få i tilstrekkelig mengde fra gresset sommeren igjennom.

Tilvenning

Tidlig på våren kan gresset ha ekstremt høyt sukkerinnhold. Derfor er det alltid lurt med langsom tilvenning, spesielt hvis hesten i løpet av vinteren ikke har hatt kontinuerlig tilgang til gress – noe de sjelden har på våre kanter.  Har hesten et følsomt tarmsystem, kan den lett få fordøyelsesproblemer som kolikk, diare eller i verste fall bli forfangen. Derfor kan en stille og rolig tilvenning være nødvendig for å venne tarmfloraen til å fordøye de lettfordøyelige kullhydratene som er i gresset om våren. Der finnes mange måter å tilvenne på. En måte er å la hesten gresse 15 min første dag for så å øke daglig med 15 min, inntil 4-5 timers gressing er nådd. Da bør fordøyelsessystemet ha vennet seg til gresset, og døgnbeite kan la seg gjøre.

Hvor mye og hvor lenge eter hesten

Hester på døgnbeite gresser omtrent halvparten av døgnets 24 timer – men i noen perioder kan dette stige til 16-17 timer. Gressinntaket har en tendens til å være høyest omkring soloppgang og solnedgang og lavest i timene før soloppgang. Forinntaket ligger typisk på mellom 2-2,5 % tørrstoff i forhold til kroppsvekten. Det vil si at en 400kg hest trenger 8-10kg tørrstoff. Så hvis tørrstoffet i vått gress om våren ligger på 20%, så beiter hesten mellom 40 og 50kg for å få nok tørrstoff.

Fordi hester som regel gresser et sted og gjødsler et annet, vil et lite beiteområde som ikke blir vedlikeholdt, ha noen områder som er nedgnagd – mens andre områder, der de gjødsler, slett ikke blir rørt. Dette minsker beitemulighetene for hestene som helst ikke gresser nærmere enn ca. en meter fra der de gjødsler

Gresset – når vokser det?

Der finnes over 10.000 forskjellige sorter gress på verdensplan. De forskjellige typene har tilpasset seg de forskjellige miljøer, temperaturer, jordtyper, pH og vannstress. De sortene som typisk dyrkes i Norden er C3 typene. Det vil si dem som trives best i et kaldere klima og først begynner å vokse når temperaturene når omkring 7 °C – og har optimal vekst mellom 16° og 24°C. I varmere land er det C4 gresstypene, som først begynner å vokse ved ca. 15 °C og har optimal vekst mellom 32 °C og 35 °C.  Forskjellen på de to kategorier er at C3 gresset lagrer Fruktaner og andre sukkerarter som de så bruker til vekst, mens C4 sortene lagrer energien sin i form av stivelse. Etterhvert som planten vokser og stengelen blir lengre, jo større blir innholdet av cellulose, hemicellulose og lignin, altså fibre. Dette betyr også at innholdet av sukkerarter, protein, mineraler og fettstoffer blir mindre jo lengre stengelen blir.

Lavfruktan gress (C3) inneholder også sukker

Der er stor forskjell på gressortene og hvor mye sukker de rent genetisk kan lagre, men en lavfruktan gressblanding lagrer stadig både fruktaner og andre sukkerarter, dog i mindre grad enn andre gress typer. Dette betyr at selv om man har valgt en lavfruktan blanding, så kan det allikevel være mye sukker i gresset – spesielt i vårmånedene. De sortene som generelt inngår i lavfruktan gressblandinger er blant annet timotei, hundegress, svingel og engrapgress mfl. Gress trenger sukker og fruktaner til vekst og her har temperaturen stor betydning. Er det under 5 °C om natten, noe det ofte er i de tidlige vårmåneder, bremses veksten i gresset, og sukkeret blir ikke brukt. Mengden sukker i gresset påvirkes av været, altså hvor varmt det er, og hvor mye regn som kommer samt gjødning etc. Derfor kan det være like mye sukker i gresset i August, som i Juni. Det er derfor umulig å si med sikkerhet om første slått har mere eller mindre sukker enn andre slått. Det eneste som med sikkerhet kan vise sukkerinnholdet, er en analyse.

Protein

Proteininnholdet i gresset synker etterhvert som det vokser. I de helt tidlige vekststadiene vil rå proteininnholdet ligge mellom 16-20 %, mens omkring høstetidspunktet vil det være nede på 8-12 % – og i noen gressorter lavere. Det faller ytterligere når gresset går i frø. Derfor vil ikke proteininnholdet være noe problem i de tidlige vår månedene, men senere kan det bli problematisk, spesielt for avlshopper og føll.

Vitaminer og mineraler i gresset

Om våren har gresset et høyt vitamininnhold, spesielt A og E, men det dekker også langt på vei hestens behov for B-vitaminer.  Så det er ikke vitaminene som er mangelvare i gresset. Derimot inneholder gresset ofte for få mineraler til å dekke hestens behov gjennom sommeren. Mineralinnholdet avhenger av hvilken type gress, men også av hvilket vekststadium planten er på. Så jo senere på sommeren, og jo høyere gresset er, jo lavere er mineralinnholdet. Generelt sett så er ikke mineralinnholdet i gresset det samme som der var for bare 50 år siden. Det diskuteres hvorvidt grunnen er at jorden er utpint og derfor ikke inneholder samme mengde mineraler, eller om det er gressortene og produksjonsmetodene som er den egentlige årsaken til at vi ikke har det samme mineralinnholdet i forvarene våre. I 2010 og 2011 utførte man en studie på grovfor til hester blant 124 forskjellige grovforprodusenter i Sverige og Norge. Innholdet ble analysert for både mikro- og makromineraler og resultatet viste at variasjonen er stor. Noe som dessverre betyr at det ikke er mulig å gjette mineralinnhold basert på utseende, energiinnhold etc. Det ble også konkludert med at mineralinnholdet jevnt over ikke er tilstrekkelig til å dekke hestens behov.

Tilskudd

Når tilskudd skal velges til hesten så er det først og fremst viktig å se på hestens behov. Går den på sommergress og ikke er i arbeid, så kan et mineraltilskudd være tilstrekkelig, men er den i arbeid eller trening, så kan det være nødvendig å gi et mer variert tilskuddsfor. Om våren har altså gresset et høyt vitamin og mineralinnhold og hesten er som oftest tilstrekkelig dekket med vitaminer. Dette avtar imidlertid i løpet av sommeren, etterhvert som gresset vokser. Derfor er det viktig at den som minimum får et daglig vitamin og mineraltilskudd gjennom hele sommeren. I tillegg er det lurt å velge et produkt av høy kvalitet og gjerne med organiske mineraler og naturlige vitaminer. Det fins bøtter med mineraler og vitaminer til bruk på beitet, der hesten selv forsyner seg.  Med disse kan det imidlertid være vanskelig å ha kontroll på at alle hestene får det de trenger, eller om det er en hest som får det hele. Så for å forsikre seg om at alle får det de trenger så anbefales det å fore alle hestene individuelt.

 

Del denne artikel:
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Indholdsfortegnelse

Relaterede indlæg
Foto: Toffi
Ingen hov, ingen hest

Høvene kan man vel uten tvil kalle det bærende element hos hesten. Hesten som den allsidige atleten den er – er avhengig av sterke høver for å kunne utføre sine disipliner og absorbere de belastninger som følger. Hoven er en kompleks sammensetning av bindevev, nerver, brusk, knokler og blodtilførsel

Læs indlæg
Innkjøpskurv
Your cart is emptyReturn to shop
Søg efter produkt eller artikel
Søk etter produkt eller artikkel
Hippolyt logo
Forhandlerinnlogging

Logg inn med dine innloggingsdetaljer under

Har du problemer – kontakt oss