0 0,00 NOK
0 0,00 NOK

Ingen hov, ingen hest

Høvene kan man vel uten tvil kalle det bærende element hos hesten. Hesten som den allsidige atleten den er - er avhengig av sterke høver for å kunne utføre sine disipliner og absorbere de belastninger som følger. Hoven er en kompleks sammensetning av bindevev, nerver, brusk, knokler og blodtilførsel

Ernæringsmessig støtte til hestens høve

Høvene kan man vel uten tvil kalle det bærende element hos hesten. Hesten som den allsidige atleten den er – er avhengig av sterke høver for å kunne utføre sine disipliner og absorbere de belastninger som følger. Hoven er en kompleks sammensetning av bindevev, nerver, brusk, knokler og blodtilførsel. Genetikk er den vesentligste faktor for hovens kvalitet, etterfulgt av fòr, mosjon og sesong.  I tillegg er selvfølgelig hovslagerens arbeide av stor betydning. Hester som genetisk er utrustet med gode høver, er mindre påvirket av enkelte mangler i fôringen, men et begrenset eller et ubalansert for kan ha negativ effekt selv på genetisk overlegne høver.

Unge hingster kan i perioder være spesielt hårdt presset, og dette medfører gjerne stress og nedsatt spiselyst – samtidig som den har et økt behov for essensielle næringsstoffer. Dessverre ses de mer alvorlige tilfellene av skrøpelige og flekkete høver oftere hos hingster enn hos hopper og vallaker. Ofte i en grad som gjør at hingsten ikke kan brukes i sporten. Det er ikke gjort undersøkelser på hvorvidt dette er hormonelt betinget – men det er teorier om at et høyere aktivitets- og stress nivå sammen med nedsatt appetitt, næringsfattig- eller ubalansert fôring på sikt virker negativt på hovens vekst og kvalitet.

Alle hester, i alle livsstadier, påvirkes av mangler i fôret, men de er spesielt utsatt i de tidlige og sene livsfasene. Derfor er ekstra oppmerksomhet på fôret spesielt viktig i disse periodene. Aldring av fordøyelsessystemet kan medvirke til at absorpsjonen av næringsstoffer i tynntarmen minskes og at mikrofloraen i baktarmen er mindre effektiv.

Hovens oppbygning

Hoven består av en kapsel som dekker både veggen og sålen. Hovkapselen inneholder hverken blodkar eller nerver, noe som gjør at hovslageren kan beskjære og sko hesten. Mellom hovveggen/kapselen og sålen finner vi den hvite linje, også kalt sømlinjen. I midten av sålen starter strålen, som er bløtere og skal føles læraktig. Strålen inneholder sanseceller, som sender signaler til hestens hjerne om underlaget den går på. Bakerst på hoven sitter ballene. Disse fungerer som støtdempere ved at strålen og ballen presses sammen samtidig som den bakerste delen av hoven utvider seg. Innvendig i hoven sitter hovbenet som holdes inne i hoven, parallelt med hovveggen ved hjelp av lameller. Det er ca. 500-600 primærlameller i en hov og for hver primærlamell er det mellom 100-200 sekundære lameller.

Hovveggen består hovedsakelig av det strukturdannende proteinet Keratin.  Keratin inneholder en høy prosentdel svovelholdige aminosyrer som f. eks Cystein, som danner bindinger mellom enkelte molekyler, og som skaper en sterk men bøyelig struktur. Denne prosessen kalles keratinisering av hovvevet.

Det er enda ikke funnet bevist at mørke høver er sterkere enn lyse, til tross for at dette er en utbredt oppfatning blant hestefolk.

Hovens vekst

Hovens vokser fra kronranden og nedover mot tåen. Under normale omstendigheter tar det 9-12 måneder for hoven å vokse hele veien ned til tåen. Den bakerste delen av hoven bruker derimot bare 4-5 måneder å vokse fra kronranden ned til drakten.  Det betyr at bakdelen av hoven er «yngre» og mye mer elastisk og smidig.  Hvor hurtig denne veksten er avhenger av flere parameter, som bl.a. alder, næring, trening og sykdom. Hos føll vokser hoven i gjennomsnitt 15mm, voksne hester ca 9mm og seniorhesten ca 6mm i måneden. Vinteren er tiden da den vokser minst, og våren mest.

Ernæringsmessig understøttelse

For å sikre best mulige forutsetninger for en velfungerende hov er der flere ernæringsmessige parameter som har betydning.

Energi

Tilført energi har som sagt stor betydning for hovens vekst. Derfor vil høvene også ha økt vekst i forbindelse med høyere energiinntak –  F. eks  i forbindelse med beitesesongen. Får ikke hesten tilstrekkelig energi vil det i motsatt fall på sikt hemme hovveksten, siden den da må hente den manglende energien fra kroppens egne depoter og dermed nedprioritere ikke livsviktige kroppsfunksjoner som bl.a. hovvekst

Protein

Hovveggen består av 93 % protein på tørrstofbasis, hvilket betyr at protein har stor betydning for hovkvaliteten. Proteinkilder av høy kvalitet vil kunne dekke hestens behov for aminosyrer, som altså er essensielle for hovveksten. De svovelholdige aminosyrene Methionin og Cystein er viktige byggeklosser for hoven, især for Keratin, som bidrar med styrke og struktur. Tilskudd av enkelte aminosyrer har ofte ikke samme effekt.  Man ser at de kan forårsake ubalanse i den totale aminosyretildeling og dermed forårsake andre problemer eller mangler. Det vil derfor være hensiktsmessig å gi et kraftfor som inneholder protein av høy kvalitet, balansert i henhold til de andre næringsstoffene som er i foret. Naturlige kilder til god kvalitet protein er grovfor med bredspektret diversitet av gress, Lucerne, Ølgjær, Linfrø og Spirulina alger.

Fettsyrer

I det ytterste laget av hovveggen finner vi i tillegg til Keratin, også fett. Når fett er tilstede i riktig mengde, vil det danne en ubrutt barriere som holder på fukten i de indre lagene av hovstrukturen, samtidig som den hindrer vann, sopp og bakterier fra å trenge inn i hovhornet.

Hvis hesten går på friskt gress så vil den mest sannsynlig få oppfylt behovet for essensielle fettsyrer med et forhold på 4:1 – 6:1 av omega 3 og 6. I så fall vil det sannsynligvis ikke ha noe hensikt å gi ekstra fettsyrer. Får hesten derimot tørt høy – eller gress, så vil ikke fettsyrene være tilstede i samme grad, og det vil derfor være nyttig å gi ekstra tilskudd av fettsyrer.  Den vegetabilske kilden til fettsyrer, som ligger nærmest fettsyresammensetningen i friskt gress er Linfrø og Chiafrø.  Andre planteoljer er høyere på omega 6 enn omega 3.

Vitaminer

Vitamin A og E er essensielle, mens vitaminene B, C, D og K derimot blir produsert i kroppen. (hvis forutsetningene ellers er tilstede) Alle B -vitaminene er aktivt involvert i mange av kroppens prosesser, inklusiv en aktiv del av hovens vekst og sunnhet. Biotin er det B-vitaminet som forbindes med hovens styrke og er ofte hovedkomponenten i tilskuddsprodukter til høver. Biotin (B7) er vannoppløselig og produseres i tilstrekkelige mengder i hestens baktarm. Der er ennå ingen studier som har konstatert desiderte behov for biotin utover det hesten selv kan produsere. Er hesten på en diett bestående hovedsakelig av grovfor vil den sjelden være i underskudd av B-vitaminer. På den anden side består størstedelen av hoven av protein, og B-vitaminene spiller en essensiell rolle i dannelsen av disse proteinene. Biotin avhjelper defekter i hovens struktur og horn og ved forstyrrelser i hornets elastisitet. Biotin kan ikke forbedre eksisterende horn, men kan kun forbedre det nye horn som vokser frem. Derfor kan det gå opp til til 15 måneder før man ser effekt av Biotintilskudd. B6, B9 og B12 vitaminene har også innflytelse på hovens vekst og styrke. Tilskudd som inneholder ingredienser som kli og ølgjær av god kvalitet vil inneholde naturlig forekommende Biotin samt andre B-vitaminer.

Mineraler

Forskjellige mineraler er også blitt undersøkt for sin effekt på hovkvaliteten.  Spesielt kalsium, kobber, zink og selen betydning for hovens kvalitet.

Kalsium

Kalsium er et makromineral, som i motsetning til mikromineralene betyr at hesten har behov for en relativ stor mengde av mineralet for å dekke behovet. Kalsium er nødvendig i aktiveringen av enzymet som er involvert i keratiniseringen som former hovveggen. Hos kveg er det observert ringer i hovveggen omkring kalving og laktasjon forårsaket av Hypocalcemia, (lavt kalsiuminnhold i blodet). Grovfor og spesielt Lucerne har ofte høyt innhold av kalsium.

Kobber

Kobber er også funnet nødvendig siden enzymet som danner bindingene i Keratin er kobber- avhengig. Indirekte vil kobber derfor påvirke hovens styrke og hardheten av hovveggen. Dessuten er kobber en viktig komponent i de antioksidanter som beskytter cellene.  Grovfor alene er ikke tilstrekkelig dekkende med tanke på kobber.  Det er derfor nødvendig å gi kraftfor eller mineraltilskudd for å imøtekomme hestens ernæringsmessige behov. En naturlig kilde til kobber er blant annet hirse og forskjellige frø.

Zink

Zink er et mikromineral som understøtter vedlikehold, reparasjon og reproduksjon av epitelceller (ytre overflate vev) i hovveggen og finnes i store mengder i hoven. Zink er en viktig komponent i syntesen av keratin, kollagen og Lipoproteiner, som bidrar til hovens styrke og funksjon. Zink er altså med i mange forskjellige prosesser i hoven, og zinkmangel kan derfor også vise seg på forskjellige måter. De mest normale symptomer på zinkmangel er langsomt voksende høver, tynn hovveg og svekket horn. En studie viste at 25 hester med dårlig hovkvalitet hadde lavere nivåer av zink i blod og hov sammenlignet med 38 hester med normale høver. Ytterligere et studie fra Japan vist at hester på en diet som er lav på zink og kobber, har større tilbøyelighet til å utvikle White Line Disease – som også svekker hoven. Mesteparten grovfor inneholder ikke tilstrekkelig zink, og det er derfor nødvendig å gi kraftfor eller et dekkende mineraltilskudd for å imøtekomme de ernæringsmessige behovene. Zink finnes blant annet i kornkim, frø og urter.

Selen

Selen er et essensielt mikromineral som bl.a. hjelper med å beskytte cellemembranen mot oksidativt stress. Siden Selenmangel kan føre til svekket immunforsvar, er det ikke uvanlig for hesteeiere å bruke Selen tilskuddsprodukter. Men større mengder Selen skal håndteres med forsiktighet ettersom overdrevet tilskudd kan føre til alvorlige symptomer og forgiftning. Så følg alltid anbefalingen på produktet eller søk råd hos en profesjonell. På steder der jorden selenfattig, vil grovforet ikke være dekkende. Selen finnes naturlig i råvarer som ølgjær.

Kisel

Kisel, også kalt silisium, er mindre kjent, men er i senere år fremhevet for sin betydning for hår, hud, høver og bindevev. Det finnes ikke noe norm for kiseltilskudd – for å dekke vedlikeholdelsesbehovet hos hesten. Kisel finnes i godt monn i jorden, og man mener derfor at hesten er naturligdekket via gressing og grovfor. Der finnes imidlertid flere tilskudd som inneholder kisel og kiselsyre finner du blant annet i korn, frø, tang og brennesle.

Sammenfatning

Hestens hovkvalitet er i høy grad genetisk betinget. Som hesteeier bør fokus være både på ernæring og trimming for å styrke hoven så godt som mulig. Viktige næringsstoffgrupper som det bør være ekstra fokus på, spesielt nå med en varm og tørr sommer, er protein, essensielle aminosyrer, essensielle fettsyrer og sporstoffer. Alle kan de være mangelvare i gresset og tilskudd kan derfor være nødvendig. Dessuten kan supplering av B-vitaminer være nødvendig for å opprettholde næringsstofftilførsel til cellene i hoven

Kilder

  • Butler, D.K. (1985). Principles of Horseshoeing II. Butler Publishing
  • Geor, R.J., Harris, P.A., Coenen, M. 2013. Equine Applied and Clinical Nutrition, Health, welfare and Performance. Saunders, Elsevier, Edinburgh
  • Geyer, H., Schulze, J. (1994). The long-term influence of biotin supplementation on hoof horn quality in horses. Schweiz Arch Tierheilkd. 136 (4): 137-149.
  • Josseck, H. Zenker, W. & Geyer, H. (1995). Hoof horn abnormalities in Lipizzaner horses and the effect of dietary biotin on macroscopic aspects of hoof horn quality. Equine Vet J. 27(3): 175-182.
  • Kellon, E.M. (2008). Feeding the hoof.
  • National Research Council (NRC). 2007. Nutrient Requirements of horses, 6th ed. Washington, DC: National Academy Press.
  • Reilly, J.D., Hopegood, L., Gould, L. & Devismes, L. (1998). Effect of a supplementary dietary evening primrose oil mixture on hoof growth, hoof growth rate and hoof lipid fractions in horses: a controlled and blinded trial. Equine Vet J Suppl. 26: 58-65.
  • Reilly, J.D., Cottrell, D.F., Martin, R.J. & Cuddeford, D.J. (1998). Effect of supplementary dietary biotin on hoof growth and hoof growth rate in ponies: a controlled trial. Equine Vet J Suppl. 26: 51-57.
  • Zenker, W., Josseck, H. & Geyer, H. (1995). Histological and physical assessment of poor hoof horn quality in Lipizzaner horses and therapeutic trial with biotin and a placebo. Equine Vet J. 27 (3): 183-191.

 

Del denne artikel:
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Indholdsfortegnelse

Relaterede indlæg
Innkjøpskurv
Your cart is emptyReturn to shop
Søg efter produkt eller artikel
Søk etter produkt eller artikkel
Hippolyt logo
Forhandlerinnlogging

Logg inn med dine innloggingsdetaljer under

Har du problemer – kontakt oss